Statusen til kryptovalutaer i den moderne verden

Historien om utvikling av kryptovaluta overstiger ikke 10 år. Men i dag blir ideen om en mulig erstatning for de eksisterende tradisjonelle valutaene (de såkalte "fiat-pengene") stadig mer populær. Kryptovalutaen er akseptert for oppgjør på en rekke handels- og underholdningsplattformer, i live kasinoer som shangrilalive.com  og i nettbutikker. Enkelhet og bekvemmelighet er veldig populært blant brukere.

I sin mest generaliserte form er kryptovaluta et slags elektronisk utvekslingsmedium som er anonymt og desentralisert, basert på kryptografiske algoritmer.

Markedsytelse

Verdien av kryptovalutaer har vært svært volatil de siste årene. For eksempel, i 2017, skjøt verdien av Bitcoin i været fra rundt $1,000 20,000 til nesten $ 3,000 2018 før den krasjet tilbake til rundt $2021 64,000 i 2. Siden den gang har den kommet seg og nådd sin ATH i 2021 med over $XNUMX XNUMX per BTC. Imidlertid har mange andre kryptovalutaer ikke vært like heldige og har mistet en betydelig verdi. Til tross for denne volatiliteten, fortsetter den totale markedsverdien til kryptovalutaer å vokse, og nådde over XNUMX billioner dollar i XNUMX.

Adopsjon og regulering

Kilde: reuters.com

Mens kryptovalutaer har fått en betydelig oppmerksomhet de siste årene, forblir deres adopsjon og bruk i daglige transaksjoner relativt lav. Mange selgere og bedrifter godtar dem ikke som betaling, og de er ikke mye brukt til nettkjøp eller pengeoverføringer. Dette skyldes blant annet mangel på regulering og tilsyn i kryptovalutamarkedet, noe som har ført til bekymring for sikkerhet og svindel. Regjeringer over hele verden har tatt ulike tilnærminger for å regulere kryptovalutaer, med noen direkte forbud mot dem og andre skaper rammer for bruken av dem.

Potensielle implikasjoner

Kilde: cnbc.com

Kryptovalutaer har potensial til å endre måten vi tenker på og bruker penger på. Deres desentraliserte natur betyr at de ikke kontrolleres av noen regjering eller institusjon, noe som potensielt gir individer mer kontroll over sine egne økonomiske transaksjoner. De kan også legge til rette for grenseoverskridende transaksjoner og finansiell inkludering for de som er uten bank eller underbank. Det er imidlertid også potensielle ulemper, som økt risiko for svindel og hvitvasking av penger, og potensialet for at kryptovalutaer kan brukes til ulovlige aktiviteter.

Den mest kjente typen kryptovaluta er Bitcoin. Det finnes andre typer kryptovalutaer: Litecoin, Namecoin, PPcoin osv. De kalles noen ganger samlet Altcoin, en alternativ mynt. Det er av denne grunn at det er fornuftig å dvele ved vurderingen av kun denne valutaen, med tanke på at alle andre desentraliserte betalingssystemer er bygget på lignende prinsipper.

Bitcoin ble utviklet av en programmerer eller en gruppe programmerere under pseudonymet Satoshi Nakamoto. I november 2008 ble det publisert en "White Paper" som beskrev mekanismen for fungerende Bitcoin og dens protokoll. Bitcoin er en åpen kildekode desentralisert peer-to-peer digital valuta.

De viktigste forskjellene mellom bitcoin og fiat-penger er som følger:

Kilde: dw.com

Desentralisering. Bitcoin er et system basert på et desentralisert peer-to-peer-nettverk. Den opererer uten sentral oppgjørssentral eller annen mellommann. Bitcoin-nettverket er ikke kontrollert av noen institusjon, omtrent som en sentralbank kontrollerer sirkulasjonen av fiat-penger. Hver datamaskin som er involvert i bitcoin-gruvedrift og transaksjonsbehandling er en del av dette nettverket.

Det er bemerkelsesverdig at Bitcoin-systemet er et av de mest vellykkede eksemplene på Blockchain teknologi. I hovedsak er Blockchain en hovedbok distribuert blant alle deltakerne i Bitcoin-nettverket. Hver bruker av en Bitcoin-lommebok holder en slik database på datamaskinen sin som inneholder historien til alle operasjoner som noen gang er utført i systemet. Dette sikrer åpenheten til hver transaksjon og muligheten for å verifisere opprinnelsen til hver Bitcoin av enhver interessert bruker.

Inflasjonsmotstand. I motsetning til fiat-penger, som kan skrives ut for å øke pengemengden, er Bitcoin-systemet designet på en annen måte. Maksimalt antall mynter er begrenset. I følge en forhåndsbestemt algoritme kan bare 21 millioner mynter utstedes. Til dags dato er rundt 75 % av myntene allerede utstedt.

Anonymitet. Brukere kan ha flere adresser. De er ikke knyttet til navn, faktiske adresser eller annen identifiserende informasjon.

Åpenhet. Mens transaksjoner til en viss grad er anonyme, er de samtidig transparente. Faktisk er bitcoins bare registreringer av transaksjoner mellom ulike adresser i Bitcoin-systemet, som utgjør blokkjeden. Alle på nettet kan se hvor mye bitcoin som er lagret i hver offentlige bitcoin-adresse.

Kilde: capital.com

Umuligheten av å kansellere transaksjoner. Det er ikke mulig å reversere en bitcoin-transaksjon med mindre mottakeren faktisk sender myntene tilbake til avsenderen.

Et område hvor kryptovalutaer allerede har begynt å ha en betydelig innvirkning, er innen grenseoverskridende betalinger. Tradisjonelle betalingssystemer på tvers av landegrensene kan være trege og kostbare, med høye transaksjonsgebyrer og lange ventetider på at midler skal foretas. Kryptovalutaer, derimot, kan overføres nesten umiddelbart og til en mye lavere kostnad. Dette har ført til utvikling av ulike plattformer og selskaper som bruker kryptovalutaer for å legge til rette for grenseoverskridende betalinger, som Ripple og Stellar. Disse plattformene kan potensielt gi en raskere og mer effektiv måte for bedrifter og enkeltpersoner å sende og motta penger på tvers av landegrensene.

Et annet område hvor kryptovalutaer har potensial til å ha stor innvirkning er innen mikrobetalinger. Mikrobetalinger er små, vanligvis mindre enn en dollar, betalinger som ofte er for kostbare å behandle med tradisjonelle betalingsmetoder. Kryptovalutaer kan imidlertid lette disse små transaksjonene til en lavere kostnad, noe som gjør det mulig å ta betalt for små digitale varer og tjenester, som nyhetsartikler, musikk eller videoer.

Kryptovalutaer har også potensial til å endre måten vi tenker på eiendomsrettigheter og rettigheter. Den uforanderlige, gjennomsiktige og manipulasjonssikre naturen til blokkjedeteknologi kan brukes til å registrere og verifisere eiendomsbesittelse, eiendomstransaksjonsoppføringer og andre viktige dokumenter som landtitler, skjøter og pantelån. Dette kan bidra til å redusere svindel og korrupsjon i eiendomsmarkedene og gjøre det lettere for folk å få tilgang til og bevise sine rettigheter til eiendom.

Avslutningsvis, selv om de potensielle fordelene med kryptovalutaer er ubestridelige, er det viktig å vurdere de potensielle ulempene og utfordringene som må overvinnes for at de skal bli bredt adoptert og ha en betydelig innvirkning på den globale økonomien. Ettersom teknologi og infrastruktur fortsetter å forbedres og reguleringer er på plass, vil det være interessant å se hvordan bruken og adopsjonen av kryptovalutaer utvikler seg i fremtiden.

Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre opplevelsen din. Vi vil anta at du er ok med dette, men du kan melde deg ut hvis du ønsker det. Aksepterer